Natur- og miljøvern

Å bevare naturen og økosystemene er kjernen i natur- og miljøvern. Miljøvern handler også om 2 ting til. Forandringer i naturen skal begrenses. Og skader menneskene har forårsaket, skal ryddes opp i og repareres.

Et godt livsmiljø for mennesker, dyr og planter er målet, også for ettertiden.

2 ord er lette å blande sammen. Gjenbruk: andre mennesker bruker på nytt det vi ikke trenger lenger, for eksempel en jakke fra bruktbutikken eller et bord fra loppemarkedet.

Gjenvinning: tingene plukkes fra hverandre til råvarer. Enten settes råvarene sammen på en helt ny måte, eller så blir de smeltet om, og resultatet er et nytt produkt. En gammel brusflaske blir til en ny flaske, metallet i en vaskemaskin blir til nye deler. Gjenbruk er altså å bruke tingen om igjen, gjenvinning er å lage noe nytt av materialet.

De seneste årene har gjenbruk blitt veldig populært. En mer bevisst holdning til forbruk er det mange som ønsker seg; de vil bort fra bruk-og-kast-mentaliteten. Derfor kjøper de klær, møbler og andre ting brukt.

Hver innbygger i Norge kaster 379 kg søppel i året (2025), altså flere hundre kilo. I mange kommuner sorterer innbyggerne sin egen søppel i forskjellige typer: papir, plast, glass og metall, matavfall. Dette kaller vi kildesortering.

Hjemme sorterer vi noe; resten tar vi kanskje med til et returpunkt. Der står det søppelcontainere, en for hver type søppel. Store ting vi vil kaste, for eksempel møbler, vaskemaskiner, hageavfall og malingsspann, leverer vi på en gjenvinningsstasjon, som mange kommuner har.

Matsvinn: spiselig mat som kastes. Også spiselig mat som i stedet brukes til noe annet enn menneskemat, for eksempel mat til dyr, er matsvinn. Mat som er blitt dårlig, er ikke matsvinn.

En tredjedel av all maten som blir produsert i verden, blir kastet. I Norge kaster vi mer enn 400 000 tonn spiselig mat hvert år; i 2023 var det 451 600 tonn. Hvor kommer maten fra? Fra matvareindustrien og matbutikkene, fra restauranter og andre spisesteder, og fra private husholdninger, altså fra oss hjemme.

Alle sultne mennesker i verden kunne fått nok mat av det som kastes globalt hvert år.

Utslippene av klimagasser i Norge går jevnt nedover: i 2025 var de 44,1 millioner tonn. Størst er olje- og gassutvinning. Nummer 2 er industri og bergverk, nummer 3 er veitrafikk. Landbruket gir langt mindre utslipp enn olje- og gassutvinningen.

I 2024 var det for første gang flere elbiler enn bensinbiler registrert i Norge; i 2025 ble det også flere elbiler enn dieselbiler. Nesten alle nye biler som selges, skal være nullutslippsbiler; det er et mål, ikke noe som er nådd. En nullutslippsbil avgir ikke klimagasser.

Et annet mål gjelder byene: all økning i persontransporten der skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Biltrafikken skal altså ikke øke på samme måte som innbyggertallene, og byene skal legge til rette for at folk kan gå og sykle.