Det moderne Norge

Dagens Norge er moderne og multikulturelt: høy levestandard, og moderne teknologi overalt i samfunnet. 3 faktorer har formet det: arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og oljen.

Samarbeidet med andre land har innflytelse på politikken i Norge. Norge er med i 3 viktige samarbeid: FN, NATO og EØS.

EU er Norge ikke medlem av. EØS er Norge medlem av, og gjennom EØS gjelder mange EU-lover og EU-avtaler også i Norge. Det norske folket har stemt 2 ganger om medlemskap i EU, i 1972 og i 1994, og begge gangene sa et knapt flertall nei.

En tilfeldig person i Norge vil sannsynligvis nevne 2 verdier:

Hva bygger de norske lovene på? Svaret er likeverd: prinsippet om likeverd mellom mennesker ligger i høy grad under norske lover, som gir innbyggerne mange rettigheter.

Hvem har skapt dette samfunnet? Svaret er de store folkebevegelsene. 2 av dem har vært særlig sentrale: arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen.

Arbeiderbevegelsen vokste fram i 3 steg:

Flere arbeidere i fabrikkene gjorde det lettere å organisere seg. Hvem kjemper bevegelsen for? For arbeiderne, ikke for arbeidsgiverne. Resultatene er bedre vilkår:

Husk retningen: kortere arbeidsdag, ikke lengre. Bevegelsen er fortsatt sterk: rundt halvparten av arbeidstakerne i Norge er i dag organisert i en fagforening, altså ca. 50 % (52,6 % i 2025).

Kvinnebevegelsen har 2 mål:

Bevegelsen var aktiv i Norge fra 1880-årene, samtidig med arbeiderbevegelsen. Et tidlig resultat kom i 1913: da fikk kvinner i Norge stemmerett.

Kvinnekampen skjøt fart igjen i 1970-årene. I 1976 kom lov om svangerskapsavbrudd, abortloven, og den ga kvinnen rett til selvbestemt abort. Den nye abortloven fra 2025 gir rett til abort før uke 19 i svangerskapet, det vil si til utgangen av uke 18.

Viktige saker for kvinnebevegelsen:

Resultatet ser vi i dag, med lik rett for kvinner og menn til:

Rettigheter og muligheter avhenger ikke lenger av kjønn. Noen mener likevel at Norge ennå ikke har full likestilling på alle områder.

I 1960-årene begynte letingen etter olje og gass i havet utenfor Norge. Det første oljefunnet i Nordsjøen kom i 1967. Fra da av utviklet Norge seg til en oljenasjon, og oljen har fått stor betydning for norsk økonomi.

Hvem eier oljen? Staten valgte samme modell som for vannkraften 50 år tidligere: oljeressursene ble beholdt i offentlig eie. Et privat selskap kunne kjøpe en rettighet til å lete etter, bore og utvinne olje, men rettigheten gjaldt bare et begrenset område og et begrenset tidsrom.

I dag diskuterer samfunnet oljeindustrien, og det er ikke enighet om hvilke konsekvenser industrien har for natur og miljø. Påstanden om at de fleste er enige om oljeindustrien, er altså feil.