Religion og livssyn

Norge er et flerkulturelt samfunn: her bor mennesker med ulike kulturer og ulike religioner. Norge er også et sekulært samfunn. Ordet betyr at religion ikke preger samfunnet, verken livet til privatpersoner eller måten lovene blir laget på.

Sekulært betyr ikke at religion er forbudt. Et livssyn er måten en person ser på livet på, med eller uten en religion; derfor snakker vi om tro og livssyn sammen.

I løpet av de siste par generasjonene har nordmenns syn på religion endret seg mye. Før styrte religionen folks liv i stor grad. I dag styrer ikke religionen folks liv like mye, og mange nordmenn har et mye mer avslappet forhold til religion.

Mange tyr likevel til kirken ved de viktige hendelsene i livet: dåp når et barn er født, konfirmasjon for ungdom, bryllup og begravelse. Det vanligste er altså ikke å gå i kirken hver uke, og heller ikke å unngå alt som har med religion å gjøre, men noe midt imellom.

Fram til 2012 hadde Norge en statsreligion, protestantismen, og Den norske kirke var en statskirke. Fram til 1845 kunne ingen nordmann melde seg ut av statskirken; det var forbudt. Ikke-kristne trossamfunn måtte vente til rundt 1850 før de fikk lov til å organisere seg. Kjeden er altså: 1845 → man kan melde seg ut → rundt 1850 → andre trossamfunn kan organisere seg → 2012 → ingen statskirke.

I dag har Norge verken statskirke eller offisiell religion. Likevel sier Grunnloven § 16 at Den norske kirke er Norges folkekirke, og staten støtter den som det. Statskirke og folkekirke er altså 2 forskjellige ting: statskirken forsvant i 2012, folkekirken finnes fortsatt.

Fortsatt er de fleste nordmenn medlemmer av Den norske kirke: 61 % av befolkningen i 2025 (SSB). HK-dir skriver «rundt 70 %», og det tallet kan prøven bruke. De som ikke er medlemmer, tilhører andre trossamfunn eller hører ikke til noe trossamfunn i det hele tatt.

Det er full religionsfrihet i Norge. Det betyr 3 ting. Ingen trenger å være redd for å bli forfulgt eller straffet fordi de praktiserer religionen sin. Hvilken religion man vil tilhøre, bestemmer hvert enkelt individ fritt selv. Og friheten til å velge bort religion helt er like stor.

Friheten gjelder også barn og unge. Fra 15 år kan man selv melde seg inn i eller ut av et tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven § 2); før det er det foreldrene som melder barnet inn eller ut.

Tros- og livssynssamfunn er organisasjoner for mennesker med samme tro eller samme livssyn: en kirke, en moské eller et samfunn uten religion. Både staten og kommunen kan gi dem økonomisk støtte. Støtten er lik for alle: et godkjent tros- eller livssynssamfunn får like mye for hvert av medlemmene sine som Den norske kirke får per medlem (trossamfunnsloven § 5). Flere kroner per medlem enn de andre får Den norske kirke altså ikke.