Historie · Leksjon 5/5
Norge fra 1814 til 1905
Napoleonskrigene og 1814
På begynnelsen av 1800-tallet var det krig i Europa. England sto mot Frankrike. Krigene kalles Napoleonskrigene. Danmark-Norge valgte Frankrikes side. Sverige valgte Englands side. Frankrike tapte, og Norge gikk derfor fra den danske kongen til Sverige.
Husk kjeden: Frankrikes side → Frankrike taper → Norge til Sverige.
Unionen mellom Danmark og Norge var dermed slutt. Året var 1814. Mange håpet på et selvstendig Norge. 112 mektige menn møttes på Eidsvoll for å skrive en grunnlov for landet. Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814.
Union med Sverige
Selvstendig ble Norge likevel ikke. I november 1814 var Norge i union med Sverige, tvunget av Sverige. Den nye unionen var løsere. Norge beholdt grunnloven med noen endringer. Norge hadde også indre selvstyre. Samme år fikk Norge en nasjonalforsamling: Stortinget.
Sverige styrte utenrikspolitikken. Kongen var felles for begge landene, og han var svensk: Karl Johan. Hovedgata i Oslo er oppkalt etter ham.
Lett å blande: 1814 = grunnlov og slutt på unionen med Danmark, men ikke full selvstendighet. 1905 = slutt på unionen med Sverige.
Nasjonalromantikken og språket
Nasjonalromantikken er en retning i kunst og kultur. Den vokste fram i Europa rundt midten av 1800-tallet. Man pekte på nasjonale særtrekk i kunsten, i litteratur, billedkunst og musikk, og gjorde dem gjerne enda bedre enn de var. Det «typisk norske» ble naturen og bondesamfunnet. Mange ble stolte av å være norske og ønsket et selvstendig land.
Skriftspråket i Norge var dansk, etter unionen med Danmark. Bokmål er en fornorsking av dansk. Mange ville ha et eget skriftspråk, uten dansk som opphav. Språkforskeren Ivar Aasen tok oppgaven. Han dro rundt i landet, og fra dialektene samlet han språkeksempler. Av dem lagde han et nytt skriftspråk: nynorsk.
I dag er begge offisielle målformer: bokmål og nynorsk. Samisk er også offisielt språk.
Fra bondesamfunn til industri
Norge var lenge et bondesamfunn. På midten av 1800-tallet bodde rundt 70 % av befolkningen på landsbygda, og de levde stort sett av jordbruk og fiske. Folketallet økte, og jord og arbeid var det ikke nok av til alle.
I byene kom det fabrikker, og folk flyttet inn til byen fra landsbygda for å finne arbeid. Arbeiderfamiliene hadde det vanskelig: lange arbeidsdager, dårlige boforhold, mange barn, og ofte bodde flere familier i en liten leilighet. Barna måtte ofte jobbe på fabrikk. Ellers klarte ikke familien seg.
Før 1850 bodde ca. 15 % av befolkningen i byer. 35 % bodde i byene mot slutten av 1800-tallet. Av alle yrkesaktive jobbet 23 % i industrien i 1900. Mer enn 800 000 nordmenn utvandret til Amerika mellom 1850 og 1920.
1905: et fritt og selvstendig land
Norge og den svenske kongen ble politisk uenige. 7. juni 1905 kom erklæringen fra Stortinget: den svenske kongen skulle ikke lenger være konge i Norge. Unionen med Sverige var oppløst. Sverige reagerte voldsomt, og det var nesten krig mellom landene.
Samme år ble det holdt 2 folkeavstemninger. Flertallet stemte for at unionen skulle oppløses. Flertallet stemte også for monarki. Den svenske kongen aksepterte resultatet.
Norge valgte en dansk prins til konge: prins Carl. Han tok det norske kongenavnet Haakon. Kong Haakon 7. døde i 1957. Han hadde da vært konge siden 1905.
Husk
- Napoleonskrigene: Danmark-Norge sto på Frankrikes side, Sverige på Englands side. Den danske kongen ga Norge til Sverige da Frankrike tapte Napoleonskrigene.
- I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst. Den norske grunnloven ble skrevet av 112 menn på Eidsvoll i 1814.
- 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Nasjonalforsamlingen, Stortinget, ble grunnlagt i 1814.
- Norge ble tvunget inn i en union med Sverige, fra 1814 til 1905. Unionen var løsere enn unionen med Danmark: Norge beholdt grunnloven og hadde indre selvstyre, men utenrikspolitikken ble styrt fra Sverige.
- Kongen av Sverige og Norge i union het Karl Johan og var svensk. Hovedgata i Oslo har navn etter kongen av unionen med Sverige og Norge.
- Nasjonalromantikken (rundt midten av 1800-tallet) pekte på nasjonale særtrekk i kunsten: naturen og bondesamfunnet ble «typisk norsk». Mange ønsket at Norge skulle bli et selvstendig land.
- Skriftspråket i Norge var dansk; bokmål er en fornorsking av dansk. Ivar Aasen hentet språkeksempler fra de ulike dialektene og lagde nynorsk. Begge er offisielle målformer; samisk er også offisielt språk.
- På midten av 1800-tallet bodde rundt 70 % av befolkningen på landsbygda. Fabrikkene i byene trakk folk dit; arbeiderfamiliene hadde lange arbeidsdager og dårlige boforhold, og mange barn jobbet på fabrikkene.
- Før 1850 bodde ca. 15 % i byer, på slutten av 1800-tallet 35 %. I 1900 jobbet 23 % av alle yrkesaktive i industrien. Mellom 1850 og 1920 utvandret mer enn 800 000 nordmenn til Amerika.
- 7. juni 1905 erklærte Stortinget at unionen med Sverige var oppløst. 2 folkeavstemninger samme år bekreftet det og bestemte at Norge skulle være et monarki.
- Den danske prins Carl ble valgt til ny konge og tok navnet Haakon 7. Han var konge i Norge fra 1905 til 1957.
Ord og begreper (16)
- Stortinget
- Norges nasjonalforsamling med 169 representanter valgt for 4 år. Stortinget vedtar lover og statsbudsjett og kontrollerer regjeringen.
- Grunnloven
- Norges viktigste lov, fra 1814. Velferdsordningene står ikke i Grunnloven og kan endres uten å endre den.
- jordbruk
- Å dyrke jorda og holde dyr for å produsere mat. Over 20 % jobbet med det i 1950, under 3 % i dag.
- industri
- Produksjon av varer i fabrikker. Mange fikk jobb i industrien fra slutten av 1800-tallet; langt færre jobber der nå.
- utvandring
- Å flytte fra et land for godt. Mer enn 800 000 nordmenn utvandret til Amerika mellom 1850 og 1920.
- monarki
- En styreform der statsoverhodet er en konge eller en dronning, og tittelen går i arv.
- union
- Et forbund mellom land med felles konge. Norge var i union med Danmark (og Sverige) fra 1397 til 1814 og med Sverige fra 1814 til 1905.
- Napoleonskrigene
- Krigene i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Danmark-Norge sto på Frankrikes side, tapte, og Norge gikk til Sverige.
- Eidsvoll
- Stedet der 112 menn skrev grunnloven i 1814.
- indre selvstyre
- Å styre sine egne indre saker selv. Norge hadde det i unionen med Sverige, men utenrikspolitikken ble styrt fra Sverige.
- nasjonalromantikken
- Retningen i kunst og kultur rundt midten av 1800-tallet som pekte på nasjonale særtrekk, i Norge naturen og bondesamfunnet.
- bokmål
- Den ene offisielle målformen, en fornorsking av dansk.
- nynorsk
- Den andre offisielle målformen, laget av Ivar Aasen av språkeksempler fra dialektene.
- målform
- En offisiell skriftlig form av norsk; bokmål og nynorsk er de 2 målformene.
- folkeavstemning
- En avstemning der hele folket stemmer om en sak. 2 folkeavstemninger i 1905 bestemte unionsoppløsningen og monarkiet.
- unionsoppløsning
- Slutten på en union (union + oppløsning). Unionen med Sverige ble oppløst i 1905.