Menneskerettigheter og demokrati · Leksjon 1/4
Demokratiet i Norge
Staten, fylkeskommunene og kommunene
Norge er delt inn i 15 fylker og 357 kommuner (2025). Fra 2024 er det 15 fylker; fra 2020 til 2023 var det 11, og før 2020 var det 18. Eldre oppgaver kan fortsatt vise andre tall, og «16 fylker» i HK-dirs oppgave er et galt svar. Et fylke og en kommune er 2 ting samtidig: et geografisk område på kartet og en politisk styrt enhet med egne folkevalgte politikere.
Makten er delt på 3 nivåer. Staten bestemmer over hele landet og setter rammer for fylkeskommunene og kommunene. Fylkeskommunen og kommunen bestemmer bare lokalt, men i en del saker har de selvbestemmelsesrett og avgjør selv.
Hvem har ansvaret for hva?
Prøven spør ofte hvem som har ansvaret for en tjeneste:
- Staten har ansvaret for utenrikspolitikk, sykehus, lover og læreplaner for skolen.
- Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring og fylkesveier.
- Kommunen har ansvaret for grunnskoler, barnehager, eldreomsorg, renovasjon, vann og avløp og kommunale veier.
Parene som ligner hverandre, er fellene: grunnskolen er kommunens, videregående opplæring er fylkeskommunens; kommunale veier er kommunens, fylkesveier er fylkeskommunens. Sykehusene er statens, selv om hvert sykehus ligger i en kommune.
Politikerne bestemmer, byråkratene gjennomfører
Det er folkevalgte politikere som styrer, både i staten, i fylkeskommunene og i kommunene. Kjeden er slik: folket velger politikerne → politikerne diskuterer sakene og bestemmer hvilken politikk som skal gjelde → byråkratene, altså de ansatte i staten, fylkeskommunene og kommunene, setter politikken ut i livet.
Politikerne vedtar læreplanene for skolen, og lærerne underviser etter dem. Politikerne vedtar reglene for sosialstøtte, og de ansatte i Nav må følge reglene når de betaler ut.
Stortinget
Norges nasjonalforsamling heter Stortinget. Der sitter 169 representanter fra ulike politiske partier, og folket velger dem ved stortingsvalg for 4 år om gangen. Stortinget er den øverste statsmakten: det er Stortinget som vedtar lovene og kontrollerer regjeringen.
Stortinget har 4 hovedoppgaver:
- lover: vedta nye lover og forandre gamle
- statsbudsjettet: vedta hvert år hva staten skal bruke penger på
- kontroll: kontrollere regjeringen og statsforvaltningen
- debatt: drøfte politiske spørsmål og store prosjekter
Demokratiet i Norge er åpent. Alle som vil, kan sitte i Stortinget og høre på når politikerne diskuterer, men publikum har ikke rett til å snakke eller uttale seg der. Mange saker blir i stedet sendt ut på høring, og da kan både fagmiljøer og vanlige folk uttale seg.
Regjeringen
Når stortingsvalget er over, danner 1 eller flere partier en ny regjering. Regjeringen består av statsministeren og statsrådene. En statsråd er den politiske lederen for et departement; statsministeren leder hele regjeringen.
Stortinget og regjeringen deler arbeidet med lovene: regjeringen foreslår nye lover og endringer i lovene, og Stortinget vedtar dem. Deretter skal regjeringen sørge for at det Stortinget har vedtatt, blir gjennomført i praksis. Regjeringen lager også forslaget til statsbudsjett hvert år, og Stortinget vedtar budsjettet. Kongen lager verken lover eller budsjett.
Statsråd: møtet med kongen
Ordet statsråd har 2 betydninger: en minister, og regjeringens møte med kongen. Hver fredag møter regjeringen kongen på Slottet, og statsrådene informerer ham om politiske saker. Kongen har liten politisk makt. Møtene er likevel viktige.
Maktfordelingsprinsippet
Etter maktfordelingsprinsippet er makten i Norge delt mellom 3 uavhengige myndigheter:
- den lovgivende myndigheten er Stortinget, som vedtar lovene
- den utøvende myndigheten er regjeringen, som sørger for at lovene blir gjennomført i praksis og foreslår nye
- den dømmende myndigheten er domstolene, som avgjør rettssakene etter lovene fra Stortinget
Stortinget dømmer altså ikke i rettssaker, og domstolene lager ikke lover. Poenget er en kjede: makten er delt på 3 → ingen av de 3 får for stor makt alene → demokratiet blir sikret.
Husk
- I Norge er det 15 fylker og 357 kommuner (2025). Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter.
- Staten bestemmer over hele landet og setter rammer for fylkeskommunene og kommunene; fylkeskommunen og kommunene bestemmer bare lokalt, men har selvbestemmelsesrett i en del saker.
- Statens ansvarsområder: utenrikspolitikk, sykehus, lover og læreplaner for skolen.
- Fylkeskommunens ansvarsområder: videregående opplæring og fylkesveier.
- Kommunens ansvarsområder: grunnskoler, barnehager, eldreomsorg, renovasjon, vann og avløp og kommunale veier.
- Staten, fylkeskommunene og kommunene blir styrt av folkevalgte politikere. Politikerne bestemmer politikken; byråkratene, de ansatte, setter politikken ut i livet.
- Norges nasjonalforsamling heter Stortinget. På Stortinget sitter det 169 representanter som velges av folket for 4 år om gangen. Stortinget er den øverste statsmakten i Norge.
- Stortingets viktigste oppgaver: å vedta nye lover og forandre gamle lover, å vedta statsbudsjettet, å kontrollere regjeringen og statsforvaltningen, og å drøfte politiske spørsmål og store prosjekter.
- Demokratiet er åpent: alle som vil, kan være til stede i Stortinget og høre politikerne diskutere, men publikum har ikke rett til å snakke. Mange saker blir sendt ut på høring, og da kan fagmiljøer og vanlige folk uttale seg.
- Regjeringen består av statsministeren og statsrådene. En statsråd er den politiske lederen for hvert departement. Regjeringen foreslår nye lover og lager forslag til statsbudsjett; Stortinget vedtar lovene og budsjettet, og regjeringen gjennomfører vedtakene.
- Statsråd er også navnet på møtet: hver fredag har regjeringen et møte med kongen. Kongen har liten politisk makt, men møtene er likevel viktige.
- Etter maktfordelingsprinsippet er makten i Norge delt mellom 3 uavhengige myndigheter: den lovgivende (Stortinget), den utøvende (regjeringen) og den dømmende (domstolene). Da får ingen av dem for stor makt alene.
Ord og begreper (26)
- barnehage
- Et pedagogisk tilbud for barn under skolealder. Kommunen dekker det meste av kostnadene, foreldrene betaler resten.
- kommune
- Det lokale nivået i forvaltningen. Kommunen har ansvar for blant annet grunnskole, barnehage og eldreomsorg.
- sykehus
- Der du blir behandlet når du trenger mer hjelp enn fastlegen kan gi. Opphold på offentlig sykehus er gratis.
- staten
- Det nasjonale nivået i forvaltningen. Staten har ansvar for blant annet utenrikspolitikk, sykehus og lover.
- fylkeskommune
- Det regionale nivået i forvaltningen. Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring og fylkesveier.
- grunnskole
- Skolen fra 1. til 10. trinn, som kommunen har ansvar for.
- videregående opplæring
- Skolen etter grunnskolen, som fylkeskommunen har ansvar for.
- Stortinget
- Norges nasjonalforsamling med 169 representanter valgt for 4 år. Stortinget vedtar lover og statsbudsjett og kontrollerer regjeringen.
- regjeringen
- Statsministeren og statsrådene. Regjeringen foreslår lover og setter Stortingets vedtak ut i livet.
- statsminister
- Lederen for regjeringen.
- statsråd
- En minister, den politiske lederen for et departement. Ordet brukes også om regjeringens ukentlige møte med kongen.
- statsbudsjettet
- Planen for hva staten skal bruke penger på neste år. Vedtas av Stortinget.
- domstolene
- Den dømmende makten. Domstolene avgjør saker etter lovene.
- maktfordelingsprinsippet
- Prinsippet om at makten er delt mellom Stortinget (lovgivende), regjeringen (utøvende) og domstolene (dømmende).
- kommunestyret
- Kommunens øverste organ, valgt av innbyggerne hvert fjerde år.
- Nav
- Arbeids- og velferdsetaten, som hjelper folk med arbeid og utbetaler trygd og stønader.
- læreplan
- Planen som sier hva elevene skal lære i hvert fag. Den er lik for hele landet og vedtas av Stortinget; formelt fastsetter regjeringen den.
- sosialhjelp
- Økonomisk hjelp fra kommunen, som man søker om på Nav-kontoret, til den som ikke har andre måter å forsørge seg på.
- fylke
- En region i Norge. Norge er delt inn i 15 fylker (fra 2024), og fylkene er delt inn i kommuner.
- selvbestemmelsesrett
- Retten til å bestemme selv (selv + bestemmelse + rett). Fylkeskommunene og kommunene har den i en del saker, innenfor rammene staten setter.
- folkevalgte politikere
- Politikere som folket har valgt ved valg (folk + valgt). De styrer staten, fylkeskommunene og kommunene.
- byråkrat
- En ansatt i staten, fylkeskommunen eller kommunen. Politikerne bestemmer politikken; byråkratene setter den ut i livet.
- nasjonalforsamling
- Landets øverste folkevalgte forsamling (nasjonal + forsamling). I Norge heter den Stortinget.
- departement
- En del av regjeringens administrasjon med ansvar for et område, for eksempel helse. Den politiske lederen for et departement er en statsråd.
- høring
- At en sak blir sendt ut så fagmiljøer og vanlige folk kan uttale seg før den blir avgjort. Publikum har ikke rett til å snakke i Stortinget, men kan svare på en høring.
- lovgivende, utøvende og dømmende myndighet
- De 3 myndighetene i maktfordelingsprinsippet: Stortinget vedtar lovene (lovgivende), regjeringen gjennomfører dem (utøvende), domstolene dømmer etter dem (dømmende).