Sosiale medier og digital dømmekraft

De fleste i Norge er aktive brukere av internett og av sosiale medier. Vi logger oss inn i nettbanken og hos offentlige etater, for eksempel Skatteetaten og Nav. Vi handler også på nett. Der identifiserer vi oss, det vil si viser hvem vi er, med BankID, passord, fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning.

TikTok, Facebook og Instagram er eksempler på sosiale medier. Der deler vi meningene våre, bilder og filmer, og vi holder kontakt med familie, venner og kjente.

Alt vi gjør på nett, legger igjen digitale spor: hva vi søker på, hvor vi logger inn, hva vi deler. Alle disse sporene blir lagret.

Sporene kan bli fanget opp av noen som ikke har gode hensikter, noen kan få tak i passordet ditt, og noen kan dele private bilder av deg. Det gjelder særlig private bilder av barn: de blir fort stjålet av mennesker som misbruker dem. Før du deler noe, tenk over hvem som får opplysninger om deg, og hva de kan bruke dem til.

Vær også forsiktig med hva du deler om andre. Skal du legge ut et bilde av en annen person, spør alltid om lov først, også når det er familie eller nære venner. Et lite barn kan ikke gi lov selv: foreldrene bestemmer om de deler bilder av barnet sitt, for eksempel fra bursdagen. De må ikke vente til barnet er stort nok til å spørres, men de bør tenke på at bildet kan bli misbrukt.

Personvern handler om 2 rettigheter. Du har rett til et privatliv, og du har rett til å bestemme over dine egne personopplysninger. Navn, adresse, telefonnummer, personnummer og etnisk opprinnelse er eksempler på personopplysninger.

Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi, en verdi som ikke kan krenkes. Du har derfor rett til en privat sfære, et privat rom i livet ditt. Du kontrollerer den selv, og der kan du handle fritt. Verken staten eller andre mennesker kan tvinge deg eller blande seg inn. Retten til en privat sfære er blant annet forankret i EMK, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

På sosiale medier deler mange meningene sine, og ytringsfriheten har stort spillerom der. Men den er ikke absolutt, for den begrenses av personvernet og enkelte lovparagrafer.

Lett å blande sammen:

Hva kan man skrive på internett, og hva kan man ikke skrive?

Likevel trår mange over disse grensene. Når man skriver på internett og ikke snakker direkte til noen, er det lettere å gå over streken. Særlig når folk kan være anonyme, skriver de mye som er støtende, og noe av det er også ulovlig.

God digital dømmekraft har du når du bare skriver kommentarer på nett som du kunne sagt til noen ansikt til ansikt. Det betyr ikke at du må unngå å publisere bilder, eller at du ikke kan skrive personlige meninger som andre er uenige i.