Menneskerettigheter og demokrati · Leksjon 4/4
Valg og politiske partier
Valg annethvert år
I Norge er det politiske valg annethvert år. Grunnen er at vi har 2 typer valg som veksler: stortingsvalg og lokalvalg, det vil si fylkestings- og kommunevalg. Hvert av de 2 valgene holdes hvert 4. år, med 2 års mellomrom.
Det siste stortingsvalget var 8. september 2025, og det neste er i september 2029. Mellom dem kommer kommune- og fylkestingsvalget, 13. september 2027. Valgdagen er en mandag i september; reglene står i valgloven.
Her ligger en typisk prøvefelle. Det er politiske valg annethvert år, men stortingsvalg er bare hvert 4. år. Prøven kan påstå at det er stortingsvalg hvert andre år, og det er feil.
Partiprogram for 4 år
Før et valg vedtar hvert parti et program på landsmøtet sitt. I programmet står det hvilke saker partiet vil jobbe med i valgperioden, det vil si de neste 4 årene. Vil du vite hva et parti står for, er programmet stedet å lese.
Hemmelige valg
Valgene i Norge er hemmelige. Det betyr at du ikke behøver å fortelle noen hvilket parti du stemmer på, verken familien, sjefen eller naboen. Du kan fortelle det hvis du vil, men ingen kan kreve et svar.
Folk i samme familie stemmer ofte på forskjellige partier, og det er helt normalt. Ektefeller stemmer hver for seg, og voksne barn stemmer uavhengig av foreldrene. Det viktige er at hver enkelt har en selvstendig mening om hvilket parti han eller hun støtter.
Hvem har stemmerett?
Stemmerettsalderen i Norge er 18 år. Du kan stemme det året du fyller 18, også hvis du har bursdag etter valgdagen.
Hvilke valg du kan stemme ved, avhenger av statsborgerskap og botid:
- Stortingsvalg: bare for norske statsborgere.
- Kommune- og fylkestingsvalg: også for den som ikke er statsborger, hvis du har bodd i Norge de siste 3 årene. Loven regner 3 år før valgdagen; statsborgere fra de andre nordiske landene trenger bare å være registrert bosatt i Norge innen 30. juni i valgåret.
En innvandrer som ikke er norsk statsborger, kan altså stemme ved lokalvalg etter 3 år i Norge, men ikke ved stortingsvalg før han eller hun får norsk statsborgerskap. Norske statsborgere stemmer ved begge valgene.
Allmenn stemmerett: 1898 og 1913
Mennene kom først: allmenn stemmerett for norske menn kom i 1898. Norske kvinner måtte vente til 1913. Husk rekkefølgen: menn først, kvinner senere. Prøven bytter gjerne om på årstallene.
Rundt 20 partier
Norge har rundt 20 politiske partier, så velgerne har mange partier å velge mellom ved hvert valg. Bare noen av partiene er store nok til å få plass på Stortinget: etter stortingsvalget i 2025 sitter 9 partier der.
Partiene er ikke like. Grovt sett står de største av dem på en skala med «sosialistisk» i den ene enden og «borgerlig» i den andre. På den sosialistiske siden står vanligvis Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap). Senterpartiet (Sp) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) blir vanligvis plassert i midten, mellom de 2 sidene. På den borgerlige siden står Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF), Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). Hva partiene mener i hver enkelt sak, står i programmene deres.
Husk
- Annethvert år avholdes det politiske valg i Norge. Det veksler mellom stortingsvalg og lokalvalg (fylkestings- og kommunevalg).
- Stortingsvalg holdes hvert 4. år: sist 8. september 2025, neste i september 2029.
- Kommune- og fylkestingsvalg holdes også hvert 4. år, 2 år etter stortingsvalget: neste er 13. september 2027.
- De politiske partiene vedtar et program på landsmøtene sine. Programmet sier hvilke saker partiet vil jobbe med de neste 4 årene, i valgperioden.
- Det er hemmelige valg i Norge: vi behøver ikke å fortelle andre hvilket parti vi stemmer på.
- Mennesker i samme familie stemmer ofte på forskjellige partier. Det er viktig å ha en selvstendig mening.
- Stemmerettsalderen i Norge er 18 år.
- For å stemme ved stortingsvalg må du være norsk statsborger.
- For å stemme ved kommune- og fylkestingsvalg må du ha bodd i Norge de siste 3 årene.
- Norske menn fikk allmenn stemmerett i 1898, norske kvinner i 1913.
- Det finnes rundt 20 politiske partier i Norge, så det er mange alternativer å velge mellom.
- De største partiene kan plasseres på en skala fra «sosialistisk» til «borgerlig».
Ord og begreper (14)
- Stortinget
- Norges nasjonalforsamling med 169 representanter valgt for 4 år. Stortinget vedtar lover og statsbudsjett og kontrollerer regjeringen.
- kommunestyret
- Kommunens øverste organ, valgt av innbyggerne hvert fjerde år.
- stemmerett
- Retten til å stemme ved valg, fra 18 år. Ved stortingsvalg bare norske statsborgere; ved kommune- og fylkestingsvalg også andre som har bodd i Norge de siste 3 årene.
- statsborgerskap
- Å være borger av et land, med pass og stemmerett ved stortingsvalg. Norsk statsborgerskap kan søkes etter 6, 7 eller 8 år; dobbelt statsborgerskap tillatt siden 2020.
- stemmerettsalder
- Alderen man må ha for å stemme ved valg (stemme + rett + alder). I Norge 18 år; hele det året man fyller 18, teller.
- hemmelig valg
- At andre ikke vet hva den enkelte har stemt. Ingen kan kreve svar, heller ikke familien; man kan fortelle det selv hvis man vil.
- stortingsvalg
- Valget til Stortinget, hvert 4. år. Bare norske statsborgere kan stemme.
- lokalvalg
- Kommune- og fylkestingsvalg, hvert 4. år, 2 år etter stortingsvalget (neste 2027). Den som ikke er statsborger, kan stemme etter 3 års botid.
- valgperiode
- De 4 årene mellom 2 valg av samme type (valg + periode). Partiprogrammet gjelder for valgperioden.
- partiprogram
- Dokumentet der et parti sier hvilke saker det vil jobbe med i valgperioden (parti + program). Vedtas på landsmøtet.
- landsmøte
- Et partis øverste møte, der medlemmene vedtar programmet (land + møte).
- allmenn stemmerett
- Stemmerett for alle voksne, ikke bare for noen få. Norske menn fikk det i 1898, norske kvinner i 1913.
- politisk parti
- En organisasjon som stiller til valg med et program. Norge har rundt 20 partier, 9 av dem på Stortinget (2025).
- sosialistisk / borgerlig
- De 2 endene av skalaen partiene plasseres på. Rødt, SV og Ap regnes som sosialistiske, V, KrF, H og FrP som borgerlige; Sp og MDG plasseres vanligvis i midten.