Menneskerettigheter og demokrati · Leksjon 3/4
Menneskerettigheter
Rettigheter for alle mennesker
Menneskerettighetene gjelder for alle mennesker. Grunnen er enkel: vi er mennesker. Rettighetene kommer ikke fra landet vi bor i, fra religionen vår eller fra folkegruppen vår. Et barn har menneskerettigheter, og en flyktning har de samme rettighetene som en statsborger.
Derfor sier vi at menneskerettighetene er universelle. Universell betyr at noe gjelder overalt og for alle: de samme rettighetene gjelder i Norge og i alle andre land i verden.
FNs verdenserklæring fra 1948
Etter andre verdenskrig ville landene i verden ha en felles liste over menneskerettigheter. Resultatet var FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som ble vedtatt 10. desember 1948. FN har i dag 193 medlemsland, og alle medlemslandene har sluttet seg til erklæringen.
Husk at det er FN som står bak erklæringen, ikke Norge eller EU. Og husk årstallet: 1948 er et av de årstallene prøven ofte spør om.
Hva sier erklæringen?
Erklæringen sier blant annet at alle mennesker er født frie, med samme menneskeverd og samme menneskerettigheter. Menneskeverd betyr at hvert menneske har en verdi i seg selv, fra det blir født.
Alle har de samme rettighetene. Det spiller ingen rolle hvilket kjønn du har, hvilken religion du tror på, hvilken etnisitet eller nasjonalitet du har, eller hva du mener om politikk: rettighetene er like for alle.
Alle har rett til frihet og personlig sikkerhet, og tortur er forbudt. Forbudet gjelder tortur i alle former og i alle situasjoner, også i krig og også når politiet vil ha en tilståelse.
Alle skal ha rettssikkerhet. Det betyr at ingen kan straffes uten lov og dom: først en rettssak med uavhengige dommere, så en eventuell straff.
Alle har også en politisk rettighet: å kunne påvirke hvordan landet styres, ved å stemme i frie, hemmelige valg. Frie valg betyr at du kan velge mellom flere partier, og hemmelige valg betyr at ingen kan kreve å få vite hva du har stemt. Mer om valg lærer du i leksjonen om valg og politiske partier.
Menneskerettighetene i norske lover
Erklæringen er ikke en lov i seg selv, så hvert land må ta rettighetene inn i sine egne lover. Norge har innarbeidet store deler av erklæringen i sine egne lover. Grunnloven sier at staten skal respektere og sikre menneskerettighetene, og menneskerettsloven gjør de viktigste menneskerettskonvensjonene til norsk lov.
Når du leser om rettigheter i de andre leksjonene, som ytringsfrihet, religionsfrihet og stemmerett, er det altså menneskerettigheter du leser om. De står både i FNs erklæring og i norske lover.
Husk
- Menneskerettighetene gjelder for alle mennesker. Vi har dem fordi vi er mennesker.
- Vi sier at menneskerettighetene er universelle: de gjelder uansett hvor i verden man bor, og uansett religion eller folkegruppe.
- FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948 (10. desember 1948).
- Alle FNs 193 medlemsland har sluttet seg til denne erklæringen.
- Store deler av FNs menneskerettighetserklæring er innarbeidet i de norske lovene.
- Alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter.
- Alle mennesker har de samme menneskerettighetene uavhengig av kjønn, religion, etnisitet, politisk syn, nasjonalitet osv.
- Alle mennesker har rett til frihet og personlig sikkerhet.
- Tortur i alle former er forbudt.
- Alle mennesker skal ha rettssikkerhet.
- Alle mennesker har rett til å påvirke den politiske situasjonen i landet sitt gjennom å stemme ved frie, hemmelige valg.
Ord og begreper (13)
- Grunnloven
- Norges viktigste lov, fra 1814. Velferdsordningene står ikke i Grunnloven og kan endres uten å endre den.
- internasjonale konvensjoner
- Avtaler mellom land, for eksempel om menneskerettigheter. Kjønnslemlestelse bryter med dem.
- stemmerett
- Retten til å stemme ved valg, fra 18 år. Ved stortingsvalg bare norske statsborgere; ved kommune- og fylkestingsvalg også andre som har bodd i Norge de siste 3 årene.
- hemmelig valg
- At andre ikke vet hva den enkelte har stemt. Ingen kan kreve svar, heller ikke familien; man kan fortelle det selv hvis man vil.
- rettssikkerhet
- At ingen kan dømmes til fengsel uten en rettssak først (rett + sikkerhet), at uavhengige dommere avgjør skyld og straff, og at alle tiltalte har rett til et forsvar.
- menneskerettigheter
- Rettigheter alle mennesker har fordi de er mennesker (menneske + rettigheter), uansett land, religion eller folkegruppe.
- universell
- Som gjelder overalt og for alle. Menneskerettighetene er universelle.
- FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
- Listen over menneskerettigheter som FN vedtok i 1948. Alle FNs 193 medlemsland har sluttet seg til den.
- FN
- De forente nasjoner, organisasjonen der nesten alle land i verden er medlemmer (193). Står bak menneskerettighetserklæringen og bærekraftsmålene.
- medlemsland
- Et land som er medlem av en organisasjon, for eksempel FN (medlem + land).
- menneskeverd
- Verdien hvert menneske har i seg selv, fra det blir født (menneske + verd). Alle har samme menneskeverd.
- tortur
- Å påføre et menneske smerte med vilje, for eksempel for å få en tilståelse. Forbudt i alle former.
- menneskerettsloven
- Loven fra 1999 som gjør de viktigste menneskerettskonvensjonene til norsk lov.