Skole og utdanning · Leksjon 6/6
Videregående skole og høyere utdanning
Nesten alle fortsetter
Grunnskolen er obligatorisk, videregående er det ikke. Likevel går de aller fleste videre på videregående skole etter 10. klasse. Grunnen er at det er nødvendig med utdanning fra videregående skole eller høyere utdanning i de fleste yrker.
Rett til plass
Alle som har fullført grunnskolen, har rett til plass på videregående skole. Retten varer helt til du har oppnådd 1 av 2 mål: studiekompetanse (du kan søke universitet og høgskole) eller yrkeskompetanse (du kan jobbe i et yrke).
Offentlige videregående skoler er gratis. Noen få videregående skoler er private, og på en privatskole må man betale en egenandel. Egenandel på videregående finnes altså bare på privatskolene.
Søknaden sender du på Internett, og fristen er 1. mars. Hvilken videregående skole du får begynne på, avgjør karakterene fra 10. klasse: jo bedre karakterer, jo flere skoler å velge mellom.
Yrkesfag eller studieforberedende?
På videregående velger du mellom 2 studieretninger, studieforberedende og yrkesfaglig. De er lette å blande sammen.
Yrkesfaglig utdanning er praktisk. Den gir fagbrev og yrkeskompetanse og fører til et yrke, for eksempel snekker, frisør, helsefagarbeider eller bilmekaniker. Studieforberedende utdanning er teoretisk. Den gir vitnemål og studiekompetanse og fører til universitet og høgskole.
| Yrkesfaglig | Studieforberedende | |
|---|---|---|
| Type utdanning | praktisk | teoretisk |
| Du får | fagbrev og yrkeskompetanse | vitnemål og studiekompetanse |
| Fører til | et yrke, for eksempel snekker, frisør, helsefagarbeider eller bilmekaniker | universitet og høgskole |
Med fagbrev kan du begynne å jobbe i yrket. Med studiekompetanse kan du søke på universitet og høgskole.
Høyere utdanning
Norge trenger en høyt utdannet befolkning, fordi et moderne velferdssamfunn er avhengig av høy sysselsetting, teknologi, produksjon og nyskaping. Derfor gir det offentlige et likeverdig utdanningstilbud til alle, det vil si like muligheter for alle.
Omtrent 4 av 10 voksne i Norge har høyere utdanning (38 % i 2025, SSB), og utdanningsnivået i Norge øker stadig. Blant studentene er omtrent 60 % kvinner (2025), og kvinner har nå litt høyere utdanningsnivå enn menn. Og norskfødte med innvandrerforeldre tar oftere høyere utdanning enn resten av befolkningen.
Har du studiekompetanse, kan du søke på universiteter og høgskoler. Du søker 1 sted: Samordna opptak styrer opptaket, og du må søke før 15. april. Legg merke til begge datoene: 1. mars for videregående, 15. april for høyere utdanning.
Universiteter og offentlige høgskoler er gratis. Studentene må likevel betale en semesteravgift (universitets- og høyskoleloven § 11-4) og bøkene selv.
Lånekassen
Studiene er gratis, men du trenger penger til husleie, mat og andre nødvendige ting mens du studerer. Derfor er det vanlig at studenter låner penger fra Lånekassen (Statens lånekasse for utdanning). Lånekassen ble etablert i 1947, slik at alle kan ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn. Lånekassen er en viktig del av velferdsstaten, men den er også en bank.
Lånekassen gir stipend og lån til:
- elever og studenter i Norge
- norske studenter som studerer i utlandet
- voksne som tar grunnskole eller videregående opplæring
Lån betaler du tilbake etter studiene, gjennom månedlige nedbetalinger. Stipend trenger du ikke å betale tilbake. Men ofte må du ha fullført studiene og bestått eksamen for å beholde det. Målet er at kjønn, alder, sosial situasjon og familiens økonomi ikke skal avgjøre om du kan ta høyere utdanning.
Husk
- De aller fleste velger å gå på videregående skole, fordi det i de fleste yrker er nødvendig å ha utdanning fra videregående skole eller høyere utdanning.
- Elever med fullført grunnskole har rett til plass på videregående skole; retten varer til du har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse.
- Offentlige videregående skoler er gratis. Det finnes noen private videregående skoler; der må man betale en egenandel.
- Elevene søker videregående skole på Internett før 1. mars. Karakterene fra 10. klasse avgjør hvilken videregående skole elevene får begynne på.
- Yrkesfaglig studieretning er en praktisk utdanning; elevene får et fagbrev når utdanningen er ferdig (eksempler på praktisk utdanning er snekker, frisør, helsefagarbeider og bilmekaniker).
- Studieforberedende studieretning er en teoretisk utdanning; elevene får vitnemål og studiekompetanse og kan søke om opptak til universitet og høgskoler.
- Omtrent 4 av 10 voksne har høyere utdanning (38 % i 2025; eldre materiell sier «omtrent 42 %»), og utdanningsnivået i Norge øker stadig.
- Omtrent 60 % av studentene er kvinner (2025). Norskfødte med innvandrerforeldre har en høyere andel i høyere utdanning enn befolkningen ellers.
- Alle som har studiekompetanse, kan søke om studieplass på høgskoler og universiteter. Samordna opptak styrer opptaket; søknadsfristen er 15. april.
- Universiteter og offentlige høgskoler er gratis, men studentene må betale bøkene og en semesteravgift selv.
- Lånekassen (etablert i 1947) gir stipend og lån til elever og studenter i Norge og norske studenter i utlandet; voksne kan også søke stipend og/eller lån til grunnskole og videregående opplæring.
- Lån må man betale tilbake når man er ferdig med å studere, gjennom månedlige nedbetalinger. Et stipend skal ikke tilbakebetales, men det er ofte en betingelse at man har fullført studiene og bestått eksamen.
Ord og begreper (16)
- egenandel
- Den delen av prisen du betaler selv, hos legen (barn under 18 år betaler ikke, fra 1. august 2026) eller på en privat skole; staten betaler resten.
- grunnskole
- Skolen fra 1. til 10. trinn, som kommunen har ansvar for.
- videregående opplæring
- Skolen etter grunnskolen, som fylkeskommunen har ansvar for.
- velferdsstaten
- En stat der fellesskapet betaler for helse, utdanning og støtte til dem som trenger det, finansiert gjennom skatt.
- studiekompetanse
- Det du trenger for å kunne søke opptak til universitet og høgskole. Oppnås gjennom studieforberedende studieretning.
- yrkeskompetanse
- Kompetanse i et yrke, oppnådd gjennom yrkesfaglig studieretning, ofte med fagbrev.
- fagbrev
- Beviset på fullført yrkesfaglig utdanning, for eksempel som snekker eller frisør.
- Samordna opptak
- Den felles ordningen som tar imot søknader til høgskoler og universiteter. Søknadsfristen er 15. april.
- Lånekassen
- Statens lånekasse for utdanning, som gir stipend og lån til elever og studenter. Opprettet i 1947.
- stipend
- Penger til utdanning som ikke betales tilbake, ofte på vilkår om at studiene er fullført og bestått.
- studielån
- Lån fra Lånekassen til utgifter mens du studerer. Betales tilbake månedlig etter studiene.
- studieretning
- En av de 2 veiene på videregående, yrkesfaglig eller studieforberedende (studie + retning).
- høgskole
- Høyere utdanning på linje med universitetet, med kortere og mer yrkesrettede utdanninger. Krever studiekompetanse.
- vitnemål
- Dokumentet med karakterene fra en fullført skole. Vitnemål fra studieforberedende gir studiekompetanse.
- helsefagarbeider
- Et yrkesfag fra videregående med fagbrev (helse + fag + arbeider). Jobber med pleie og omsorg på sykehjem og sykehus, er ikke lege.
- skolepenger
- Betaling for å gå på en skole eller studere. Offentlige skoler og universiteter i Norge tar ikke skolepenger.