Arbeidsliv · Leksjon 7/7
Velferdsstaten
Et samfunn bygd på likeverd
Norge er et velferdssamfunn. Grunntanken er likeverd: alle mennesker er like viktige, og alle skal ha muligheten til å leve et godt liv, også de som blir syke, mister jobben eller blir gamle.
Det er staten og kommunene som har hovedansvaret for velferdsgodene. Derfor kaller vi Norge en velferdsstat. Fylkeskommunen har ikke dette hovedansvaret, og det har heller ikke familien.
Politikerne bestemmer ordningene
Velferdsstaten er ingen selvfølge. Den er bygd opp ordning for ordning de siste 100 årene, og alle ordningene koster staten mange penger.
Det er politikerne som bestemmer hvilke ordninger Norge skal ha. Ordningene står ikke i grunnloven, så de kan endres uten at grunnloven endres. De forandrer seg både etter hvilke partier som har makten, og etter hvordan økonomien i landet går.
Alle må bidra
Velferdsstaten trenger at flest mulig er i arbeid og betaler skatt, for det er skatten som betaler for ordningene. De fleste vil dessuten helst forsørge seg selv og være selvstendige.
Men den som trenger det, kan få økonomisk hjelp fra velferdsstaten. Innbyggerne får ikke gratis bolig og mat; velferdsstaten gir økonomisk hjelp når du ikke klarer å forsørge deg selv.
Hva er en velferdsordning?
Eksempler på velferdsordninger:
- lønn under sykdom (sykepenger)
- arbeidsledighetstrygd (dagpenger)
- introduksjonsstønad (introduksjonsstøtte) til nyankomne flyktninger i introduksjonsprogrammet
- gratis skole
- gratis sykehusopphold
- barnetrygd
Gratis svømmebasseng, gratis treningssenter og gratis kollektivtransport er ikke velferdsordninger. Velferdsordninger handler om helse, utdanning og inntekt når du ikke kan jobbe, ikke om gratis fritid eller transport.
Tillit
Velferdsordningene bygger i stor grad på tillit. Innbyggerne må kunne stole på at staten hjelper dem når det er nødvendig. Staten må kunne stole på at innbyggerne ikke misbruker velferdsgodene.
Velferdssamfunnet skaper arbeidsplasser
Et velferdssamfunn trenger mange arbeidstakere. Omtrent en tredel av de yrkesaktive, altså alle som jobber i Norge, er ansatt i det offentlige (31,6 % i 2025, SSB). Det er en tredel, ikke halvparten.
Eksempler på yrker i det offentlige:
- i skolen: lærere, kontorpersonell og renholdere
- på sykehus og sykehjem: leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, kontorpersonell og renholdere
- i Nav: saksbehandlere og kontorpersonell
Butikkansatte og bønder jobber som regel i privat sektor.
Husk
- Norge er en velferdsstat bygd på likeverd: alle mennesker er like viktige, og alle skal ha muligheten til å leve et godt liv.
- Staten og kommunene har hovedansvaret for å tilby velferdsgoder til befolkningen.
- Velferdsstaten er ingen selvfølge: den er bygd opp ordning for ordning de siste 100 årene. Politikerne bestemmer hvilke ordninger vi skal ha, og velferdsordningene kan endres uten å endre grunnloven.
- En velferdsstat er avhengig av at så mange som mulig jobber og betaler skatt. Velferdsstaten kan gi økonomisk hjelp til den som trenger det.
- Velferdsordninger: lønn under sykdom (sykepenger), arbeidsledighetstrygd (dagpenger), introduksjonsstøtte (introduksjonsstønad), gratis skole, gratis sykehusopphold, barnetrygd.
- Bruk av velferdsgodene er i stor grad bygd på tillit: innbyggerne stoler på at staten hjelper når det er nødvendig, og staten stoler på at innbyggerne ikke misbruker velferdsgodene.
- Alle kommuner i Norge har et Nav-kontor.
- På Nav-kontoret kan du få hjelp hvis du trenger støtte til å kvalifisere deg for å komme i arbeid, og økonomisk hjelp i sykdomsperioder eller andre vanskelige perioder i livet. Nav har ansvaret for alle trygdeordninger i Norge.
- Navs oppgaver: å få flere i arbeid og aktivitet og færre på støtteordninger, og å bidra til et velfungerende arbeidsmarked.
- Nav forvalter omtrent en tredel av statsbudsjettet og har omtrent 22 000 ansatte.
- Omtrent en tredel av de yrkesaktive jobber i det offentlige (31,6 % i 2025).
- Offentlig sektor: skole (lærere, renholdere), sykehus og sykehjem (leger, sykepleiere, helsefagarbeidere), Nav (saksbehandlere). Butikk og gård er som regel privat.
Ord og begreper (23)
- kommune
- Det lokale nivået i forvaltningen. Kommunen har ansvar for blant annet grunnskole, barnehage og eldreomsorg.
- fagforening
- En organisasjon for arbeidstakere som forhandler om lønn og arbeidsvilkår på vegne av medlemmene.
- skatt
- Penger alle som tjener over et minstebeløp betaler til staten og kommunen. Skatten finansierer velferdsgodene.
- velferdsgoder
- Tjenester samfunnet betaler for i fellesskap, som helsetjenester og skole.
- sykepenger
- Penger du får i stedet for lønn når du er syk.
- staten
- Det nasjonale nivået i forvaltningen. Staten har ansvar for blant annet utenrikspolitikk, sykehus og lover.
- fylkeskommune
- Det regionale nivået i forvaltningen. Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring og fylkesveier.
- statsbudsjettet
- Planen for hva staten skal bruke penger på neste år. Vedtas av Stortinget.
- velferdsstaten
- En stat der fellesskapet betaler for helse, utdanning og støtte til dem som trenger det, finansiert gjennom skatt.
- Nav
- Arbeids- og velferdsetaten, som hjelper folk med arbeid og utbetaler trygd og stønader.
- dagpenger
- Penger fra Nav når du er arbeidsledig og har hatt lønn det ble betalt skatt av. Arbeidsledighetstrygd.
- saksbehandler
- Den ansatte i en offentlig etat, for eksempel Nav eller kommunen, som behandler saken din (sak + behandler).
- likeverd
- Tanken om at alle mennesker er like mye verdt (lik + verd). Grunnlaget for velferdsstaten.
- velferdsordning
- En ordning fellesskapet betaler for (velferd + ordning), som sykepenger, dagpenger, gratis skole, gratis sykehusopphold og barnetrygd. Ikke gratis svømmebasseng eller kollektivtransport.
- trygdeordning
- En ordning som gir penger når du ikke kan forsørge deg selv (trygd + ordning), som sykepenger, dagpenger, pensjon og barnetrygd. Nav har ansvaret for alle trygdeordninger.
- sosialhjelp
- Økonomisk hjelp fra kommunen, som man søker om på Nav-kontoret, til den som ikke har andre måter å forsørge seg på.
- barnetrygd
- Penger alle foreldre får for hvert barn under 18 år, uavhengig av inntekt. Utbetales av Nav.
- kontantstøtte
- Penger fra Nav til foreldre med barn mellom 1 og 2 år (13 til 19 måneder) som ikke har full plass i barnehage (kontant + støtte).
- introduksjonsstønad
- Penger til nyankomne flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet med norskopplæring og samfunnskunnskap (introduksjon + stønad).
- pensjon
- Penger du får fra Nav, og eventuelt fra arbeidsgiveren, når du er gammel og ikke lenger jobber.
- tillit
- Å stole på hverandre. Velferdsstaten bygger på at staten og innbyggerne har tillit til hverandre.
- offentlig sektor (det offentlige)
- Stat, fylkeskommune og kommune som arbeidsgivere, som skoler, sykehus og Nav. Omtrent en tredel av de yrkesaktive jobber der (2025).
- Grunnloven
- Norges viktigste lov, fra 1814. Velferdsordningene står ikke i Grunnloven og kan endres uten å endre den.