Dette er Norge · Leksjon 3/6
Merke- og helligdager
3 ord som er lette å blande sammen
- En merkedag er en dag som blir markert eller feiret. Den trenger ikke å være fridag: samefolkets dag, kvinnedagen og nyttårsaften er merkedager, men folk jobber som vanlig.
- En helligdag står i lov om helligdager og helligdagsfred: søndager, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag. Da holder butikkene stengt, og de fleste jobber ikke.
- En fridag er en dag med fri fra jobb og skole. Helligdagene er fridager, og 1. mai og 17. mai er offentlige fridager etter en egen lov, selv om de ikke er helligdager.
Januar til mars
1. nyttårsdag er navnet på den første dagen i året, 1. januar. Butikkene holder stengt, og både voksne og barn har fri.
Samefolkets dag er 6. februar, og samer i Norge, Sverige, Finland og Russland feirer den. Dagen er offisiell flaggdag i Norge; fridag er den ikke.
Kvinnedagen, den internasjonale kvinnedagen, er 8. mars. Den ble markert første gang i Norge i 1915 og hvert år siden 1972. Noen går i 8. marstog og holder taler og appeller, men dagen er ikke en offisiell fridag.
Påske, Kristi himmelfartsdag og pinse
Påske feires i mars eller april, og tidspunktet varierer fra år til år. Kirken minnes da Jesu død og oppstandelse. For mange handler påsken likevel mest om fridagene.
4 dager i påsken er helligdager: skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag og 2. påskedag. Skolebarn har fri hele påsken. Mange voksne tar også ut ferie da.
40 dager etter påske kommer Kristi himmelfartsdag, alltid på en torsdag. 10 dager senere er det pinse. Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag har mange fri, og butikkene holder stengt. Ingen går i tog i pinsen; togene hører til 1. mai og 17. mai.
1. mai og 17. mai
1. mai er den internasjonale arbeiderdagen. Togene denne dagen er politiske. Dagen er offentlig fridag med stengte butikker.
17. mai er Norges nasjonaldag, fordi Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814 (Grunnloven). Det er 1814 som feires, ikke 1905, da unionen med Sverige ble oppløst.
Først og fremst er 17. mai barnas dag. Barnetoget er det viktigste: barna har pyntet seg, de har flagg i hendene, de synger, og musikkorps spiller. Is og pølser hører til, og barna får ofte så mye de vil av det. Butikkene holder stengt, for 17. mai er offentlig fridag.
Jul og nyttårsaften
I desember feirer mange jul, en kristen høytid som markerer Jesu fødsel. Julen er først og fremst en familiefeiring, og for de fleste en viktig tradisjon.
Julaften er 24. desember. Da spiser familien tradisjonell julemiddag sammen og gir hverandre julegaver. 1. og 2. juledag er helligdager, så butikkene er stengt; skoleferien varer hele julen.
Nyttårsaften er 31. desember, årets siste dag. Mange feirer kvelden sammen med familie og venner, og ved midnatt lyser raketter og annet fyrverkeri opp himmelen. Nyttårsaften er ikke en fridag, og gavene hører til julaften, ikke til nyttårsaften.
Merkedager som ikke følger kalenderen
Noen tradisjoner og merkedager har ingen fast dato: fødselsdag, bryllup, dåp, konfirmasjon og begravelse.
Husk
- Den første dagen i året, 1. januar, kalles 1. nyttårsdag. Da er butikkene stengt, mange har fri fra jobben, og barna har fri fra skolen.
- Samefolkets dag er 6. februar. Det er offisiell flaggdag i Norge, men ikke fridag.
- Kvinnedagen, den internasjonale kvinnedagen, er 8. mars. Noen går i 8. marstog, og det holdes taler og appeller. 8. mars er ikke en offisiell fridag. Dagen ble markert første gang i Norge i 1915 og hvert år siden 1972.
- Påske er i mars eller april; tidspunktet for påske varierer fra år til år. Påsken er en kristen høytid til minne om Jesu død og oppstandelse. Skjærtorsdag, langfredag og 1. og 2. påskedag er helligdager.
- Kristi himmelfartsdag er en torsdag 40 dager etter påske. 10 dager etter Kristi himmelfartsdag er det pinse. Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag er fridager for mange, og butikkene er stengt.
- 1. mai er den internasjonale arbeiderdagen (arbeidernes dag). Mange går i tog denne dagen og viser hvilke politiske saker de er opptatt av. 1. mai er en offentlig fridag, og butikkene er stengt.
- 17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer at landet fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814. 17. mai er først og fremst barnas dag og en offentlig fridag.
- På nasjonaldagen går barna i tog, vifter med det norske flagget og synger, og de får ofte spise så mye is og pølser de vil.
- Jul feires i desember. Julen er en kristen høytid som markerer Jesu fødsel, og den er først og fremst en familiefeiring. 24. desember er julaften, med tradisjonell julemiddag og julegaver. 1. og 2. juledag er helligdager.
- Nyttårsaften er 31. desember, den siste dagen i året. Ved midnatt er det fyrverkeri. Nyttårsaften er ikke en fridag.
- Helligdager etter loven: søndager, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2. juledag. 1. mai og 17. mai er offentlige fridager etter en egen lov.
- Tradisjoner og merkedager som ikke følger kalenderen: fødselsdag, bryllup, dåp, konfirmasjon og begravelse.
Ord og begreper (17)
- Grunnloven
- Norges viktigste lov, fra 1814. Velferdsordningene står ikke i Grunnloven og kan endres uten å endre den.
- merkedag
- En dag som blir markert eller feiret (merke + dag). Den trenger ikke å være fridag, som samefolkets dag og kvinnedagen.
- helligdag
- En dag som står i lov om helligdager (hellig + dag), for eksempel 1. nyttårsdag og 1. juledag. Butikkene er stengt, og de fleste har fri.
- fridag
- En dag med fri fra jobb og skole (fri + dag). 1. mai og 17. mai er offentlige fridager.
- flaggdag
- En dag da det flagges offisielt (flagg + dag), som samefolkets dag 6. februar. Ikke det samme som fridag.
- høytid
- En stor feiring, ofte kristen, som påske, pinse og jul.
- nyttårsaften
- Årets siste dag, 31. desember, med fyrverkeri ved midnatt. Ikke en fridag.
- 1. nyttårsdag
- Årets første dag, 1. januar. En helligdag.
- samefolkets dag
- 6. februar, dagen samene feirer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Offisiell flaggdag, ikke fridag.
- kvinnedagen
- Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, med 8. marstog, taler og appeller. Ikke en offisiell fridag.
- påske
- Kristen høytid i mars eller april til minne om Jesu død og oppstandelse. Skjærtorsdag, langfredag og 1. og 2. påskedag er helligdager.
- Kristi himmelfartsdag
- Kristen høytid på en torsdag 40 dager etter påske. Fridag for mange.
- pinse
- Kristen høytid 10 dager etter Kristi himmelfartsdag. 2. pinsedag er fridag for mange.
- arbeidernes dag
- 1. mai, den internasjonale arbeiderdagen, med tog for politiske saker. Offentlig fridag.
- nasjonaldagen
- 17. mai, dagen Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Barnas dag og offentlig fridag.
- julaften
- 24. desember, med tradisjonell julemiddag og julegaver (jul + aften).
- konfirmasjon
- En kirkelig eller borgerlig markering for ungdom rundt 15 år. En merkedag som ikke følger kalenderen.