Menneskerettigheter og demokrati · Leksjon 2/4
Demokratiske rettigheter og plikter
Frihet, ansvar, rettigheter og plikter
Den som bor i et demokrati, har 4 ting samtidig: frihet, ansvar, rettigheter og plikter. Alle 4 hører sammen.
Menneskerettigheter og likestilling
FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt i 1948. Den gjelder for alle mennesker i hele verden, uansett land.
Likestilling betyr like rettigheter og muligheter for alle mennesker. Det skal ikke spille noen rolle hvilken alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion eller seksuell orientering du har. Forbudet mot diskriminering står i likestillings- og diskrimineringsloven.
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er friheten til å si meningen din, for eksempel om politikk og religion, til å diskutere med andre og til å skrive om det du mener, uten straff. Retten står i Grunnloven og gjelder både for privatpersoner og for radio, tv og aviser. Du kan kritisere kirken, kongehuset og politikerne.
Men en del lover setter grenser. Du har for eksempel ikke lov til å komme med rasistiske og andre hatefulle ytringer, og det gjelder både muntlig og skriftlig. Regelen kalles rasismeparagrafen, straffeloven § 185, og straffen er bot eller fengsel i inntil 3 år.
Stemmerett
Stemmerett er retten til å stemme ved politiske valg; i et demokrati har innbyggerne den. Stemmerettsalderen i Norge er 18 år, og du kan stemme hele det året du fyller 18. Valgene er hemmelige: andre vet ikke hva du stemte, heller ikke familien din, og hver i familien stemmer for seg selv.
Hvem som kan stemme, kommer an på valget:
- Stortingsvalg: du må være norsk statsborger.
- Fylkestings- og kommunestyrevalg: her er kravet botid, du må ha bodd i Norge de siste 3 årene før valget, slik HK-dir skriver det; valgloven regner 3 år før valgdagen, og nordiske statsborgere trenger bare å være registrert bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.
Rettssikkerhet
Rettssikkerhet betyr blant annet dette: ingen kan dømmes til fengsel uten at det har vært en rettssak først, og det gjelder også ved grove lovbrudd. Uavhengige dommere avgjør i rettssaken om den tiltalte er skyldig, og hvilken straff han skal få. Verken politiet, regjeringen eller Stortinget dømmer. Alle tiltalte har rett til et forsvar, uansett hva de er tiltalt for.
Religions- og trosfrihet
Religions- og trosfrihet betyr at du selv velger hvilken religion eller hvilket livssyn du vil tilhøre, og at du fritt kan praktisere det. Friheten til ikke å tilhøre noen religion eller noe livssyn er like viktig. Alle religioner er tillatt i Norge, ikke bare kristendommen. Tvang er forbudt begge veier: ingen kan tvinge deg inn i en religiøs gruppe eller menighet, og ingen kan tvinge deg ut.
Fra du er 15 år, kan du selv melde deg inn i eller ut av menigheter og livssynssamfunn, uansett hva andre mener (trossamfunnsloven § 2). Merk: 15 år, ikke 18.
Organisasjonsfrihet
Organisasjonsfrihet betyr flere ting:
- Du risikerer ikke å bli forfulgt eller straffet for å være medlem av et politisk parti eller en interesseorganisasjon.
- Det samme gjelder medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon (fagforening), og i visse situasjoner har du rett til å streike.
- Du kan uttrykke meningene dine gjennom lovlige demonstrasjoner.
Ansvar og plikter
Frihet og rettigheter kommer ikke alene: ansvar og plikter hører med. Lovene og reglene som flertallet har bestemt, må alle følge. Det vi ikke liker, kan vi forsøke å forandre, men bare etter de demokratiske spillereglene: valg, lovlige demonstrasjoner, partier og organisasjoner.
Gjensidig tillit er grunnlaget for mye i det norske samfunnet. Styresmaktene går ut fra at innbyggerne er ærlige og oppgir riktig informasjon, og at de holder seg til lover og regler. Innbyggerne, på sin side, regner med riktig behandling fra for eksempel politiet og barnevernet.
Hva kan true demokratiet?
Trusler mot demokratiet:
- lav valgdeltakelse
- svekket tillit til politikerne
- falske nyheter og hatprat: den åpne samfunnsdebatten stanser
- store nasjonale kriser: de demokratiske prosessene blir satt til side
- lover for flere land som går foran lovene landet selv har vedtatt demokratisk
Husk
- Mennesker som bor i et demokrati, har både frihet, ansvar, rettigheter og plikter.
- FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt i 1948 og gjelder for alle mennesker i hele verden.
- Likestilling: alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion og seksuell orientering.
- Ytringsfrihet: man kan fritt si sin mening om blant annet politikk og religion, diskutere med andre og skrive om meningene sine uten å bli straffet. Den gjelder både for privatpersoner og for radio, tv og aviser.
- Ytringsfriheten har grenser: det er ikke lov å komme med rasistiske og andre hatefulle ytringer, verken muntlig eller skriftlig.
- Innbyggere i et demokrati har rett til å stemme ved politiske valg. Stemmerettsalderen i Norge er 18 år. Valgene er hemmelige: andre mennesker vet ikke hva den enkelte har stemt.
- For å stemme ved stortingsvalg må du være norsk statsborger. For å stemme ved fylkestings- og kommunestyrevalg må du ha bodd i Norge de siste 3 årene før valget.
- Rettssikkerhet: ingen kan dømmes til fengsel uten at det har vært en rettssak først. Uavhengige dommere avgjør om den tiltalte er skyldig, og bestemmer straffen. Alle tiltalte har rett til et forsvar.
- Religions- og trosfrihet: alle velger selv religion eller livssyn, og alle er like frie til ikke å tilhøre noen. Ingen har rett til å tvinge andre inn i eller ut av en religiøs gruppe eller menighet.
- Fra man er 15 år, har man rett til å melde seg inn i eller ut av menigheter og livssynssamfunn på egen hånd.
- Organisasjonsfrihet: man kan være medlem av politiske partier, interesseorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner uten å risikere å bli forfulgt eller straffet, i visse situasjoner har man rett til å streike, og man kan uttrykke meningene sine gjennom lovlige demonstrasjoner.
- Plikter: vi må følge lovene og reglene som flertallet har bestemt, og følge de demokratiske spillereglene når vi vil forandre noe. Samfunnet bygger på gjensidig tillit. Trusler mot demokratiet: lav valgdeltakelse, svekket tillit til politikerne, falske nyheter og hatprat, store nasjonale kriser, og lover for flere land som går foran landets egne lover.
Ord og begreper (33)
- barnevernet
- Den kommunale tjenesten som skal hjelpe barn og familier og gripe inn når barn ikke har det bra hjemme.
- ytringsfrihet
- Retten til å si og skrive meningen sin (ytring + frihet), også kritikk. Ikke absolutt, den begrenses av personvernet og enkelte lovparagrafer.
- rasistiske og diskriminerende utsagn
- Ytringer som nedvurderer folk på grunn av for eksempel hudfarge, religion eller opprinnelse. Ikke lov, heller ikke på nett.
- lov
- En regel vedtatt av Stortinget. Lover gjelder for alle i Norge, i arbeidslivet for alle arbeidsgivere og arbeidstakere.
- tillit
- Å stole på hverandre. Velferdsstaten bygger på at staten og innbyggerne har tillit til hverandre.
- Grunnloven
- Norges viktigste lov, fra 1814. Velferdsordningene står ikke i Grunnloven og kan endres uten å endre den.
- arbeidstakerorganisasjon
- En organisasjon for de ansatte (arbeidstaker + organisasjon), det samme som en fagforening. Den største i Norge er LO.
- streik
- At arbeidstakerne legger ned arbeidet når forhandlingene ikke fører fram. Lovlig i Norge.
- likestillings- og diskrimineringsloven
- Loven som forbyr diskriminering, blant annet på grunn av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (§ 6).
- demonstrasjon
- Mange møtes ute for å vise hva de mener om en sak. Uformell politisk deltakelse.
- valgdeltakelse
- Hvor mange av dem som kan stemme, som faktisk stemmer. Blant de yngste økte den med mer enn 10 % fra 2007 til 2011.
- interesseorganisasjon
- En organisasjon som arbeider for en bestemt sak eller gruppe (interesse + organisasjon). En måte å bli hørt på.
- straffeloven
- Loven som sier hva som er straffbart i Norge, og hvor streng straffen kan være (straff + lov). Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og mishandling i nære relasjoner står der.
- trossamfunn
- En religiøs organisasjon, for eksempel en kirke eller moské (tro + samfunn).
- politiet
- Den som etterforsker lovbrudd og hjelper når noen er i fare. Nødnummer 112.
- likestilling
- Like rettigheter og muligheter for kvinner og menn. Ikke det samme som likeverd (alle er like mye verdt).
- plikt
- Noe loven sier du må gjøre. Motsatt: rettighet, noe du har krav på.
- stemmerett
- Retten til å stemme ved valg, fra 18 år. Ved stortingsvalg bare norske statsborgere; ved kommune- og fylkestingsvalg også andre som har bodd i Norge de siste 3 årene.
- hatefulle ytringer
- Ytringer som angriper mennesker på grunn av etnisitet, hudfarge, religion, seksuell legning, kjønnsidentitet eller funksjonshemming. Forbudt etter § 185.
- livssyn
- Måten en person ser på livet på, med eller uten religion (liv + syn).
- religionsfrihet
- Retten til å praktisere religionen sin uten å bli forfulgt eller straffet, velge religion selv, eller velge ingen religion.
- FNs menneskerettighetserklæring
- Erklæringen FN vedtok i 1948. Den gjelder for alle mennesker i hele verden.
- stemmerettsalder
- Alderen man må ha for å stemme ved valg (stemme + rett + alder). I Norge 18 år; hele det året man fyller 18, teller.
- hemmelig valg
- At andre ikke vet hva den enkelte har stemt. Ingen kan kreve svar, heller ikke familien; man kan fortelle det selv hvis man vil.
- stortingsvalg
- Valget til Stortinget, hvert 4. år. Bare norske statsborgere kan stemme.
- fylkestings- og kommunestyrevalg
- De lokale valgene, hvert 4. år, 2 år etter stortingsvalget. Den som ikke er norsk statsborger, kan stemme etter å ha bodd i Norge de siste 3 årene før valget.
- rettssikkerhet
- At ingen kan dømmes til fengsel uten en rettssak først (rett + sikkerhet), at uavhengige dommere avgjør skyld og straff, og at alle tiltalte har rett til et forsvar.
- tiltalt
- Den som er anklaget for et lovbrudd i en rettssak. Alle tiltalte har rett til et forsvar.
- organisasjonsfrihet
- Retten til å være medlem av partier, interesseorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner uten å bli forfulgt eller straffet, til å streike i visse situasjoner og til å demonstrere lovlig.
- de demokratiske spillereglene
- Måtene man kan forandre samfunnet på i et demokrati: valg, partier, organisasjoner, lovlige demonstrasjoner. Lover må følges til de er endret.
- gjensidig tillit
- At styresmaktene stoler på at innbyggerne oppgir riktig informasjon og følger lovene, og at innbyggerne stoler på riktig behandling fra for eksempel politiet og barnevernet.
- hatprat
- Hatefulle ytringer i debatten (hat + prat). Sammen med falske nyheter en trussel mot demokratiet, fordi de stanser den åpne samfunnsdebatten.
- menneskerettigheter
- Rettigheter alle mennesker har fordi de er mennesker (menneske + rettigheter), uansett land, religion eller folkegruppe.