Ny i Norge · Leksjon 3/3
Regler for opphold
Hvem er innvandrer?
Ordet innvandrer betyr at du selv er født i et annet land og nå bor i Norge. Det er altså ditt eget fødested som teller: en som er født i Norge med foreldre fra et annet land, er ikke innvandrer, men norskfødt med innvandrerforeldre.
Rettighetene er ikke like for alle innvandrere: oppholdstillatelsen er forskjellig, og dermed er rettighetene forskjellige. Reglene står i utlendingsloven, og det er UDI (Utlendingsdirektoratet) som behandler sakene.
4 veier til opphold
Hvem som kan bo i Norge, kommer an på hvorfor man kommer:
- Arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-land trenger ikke å søke om oppholdstillatelse for å jobbe i Norge; de registrerer seg hos politiet i stedet, og det gjøres digitalt. Regelen gjelder alle EU/EØS-land, ikke bare Skandinavia.
- Overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) velges ut i samarbeid med UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, før de reiser til Norge. Ved ankomst får de en midlertidig oppholdstillatelse med en gang.
- En asylsøker har reist til Norge på egen hånd for å søke om asyl. Asyl er for den som blir forfulgt i hjemlandet sitt, individuelt, på grunn av politisk arbeid, religion, nasjonalitet, seksuell legning eller rase (etnisitet). Svaret fra UDI kan være avslag, eller innvilget asyl/opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn.
- Familiemedlemmer: den som har oppholdstillatelse i Norge, kan få familien sin hit gjennom familiegjenforening.
Ordet flyktning brukes til daglig om 2 grupper: de som har fått innvilget asyl eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, og overføringsflyktningene. En asylsøker er altså ikke flyktning før søknaden er innvilget.
3 ord ligner hverandre, men bare 1 finnes: familiegjenforening er retten til å få familien til Norge. «Familiestøtte» og «familietrygd» er ikke ordninger; penger til barnefamilier heter barnetrygd.
Fra midlertidig til permanent
Den første oppholdstillatelsen er midlertidig, og den gjelder de 3 eller 5 første årene. Som regel må du fornye den hvert år. Permanent oppholdstillatelse kan du søke om etter 3 år, eller etter 5 år hvis du har fått beskyttelse; da slipper du å fornye. Kollektiv beskyttelse, som ukrainere har fått, gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse: den gjelder i inntil 5 år, deretter kan man få en ny midlertidig tillatelse, og etter 3 år med den kan man få permanent opphold (utlendingsloven § 34).
Fra 1. september 2025 må du for å få permanent oppholdstillatelse (18–67 år) ha bestått norskprøve muntlig A2 eller høyere og en samfunnskunnskapsprøve på et språk du forstår, og du må ha forsørget deg selv de siste 12 månedene. Før var kravet gjennomført opplæring, ikke beståtte prøver.
Statsborgerskap
Etter 6, 7 eller 8 år kan man søke om norsk statsborgerskap etter statsborgerloven: 8 år i løpet av de siste 11 er hovedregelen, 6 år for den som har hatt tilstrekkelig inntekt, 7 år for den som er gift med en norsk statsborger (minst 5 år i Norge, og botid og tid som gift til sammen 7 år). Kravene (18–67 år) er norskprøve muntlig B1 og bestått statsborgerprøve, eller samfunnskunnskapsprøven bestått på norsk; en samfunnskunnskapsprøve på morsmålet holder til permanent opphold, ikke til statsborgerskap. Dobbelt statsborgerskap er tillatt siden 2020.
Rekkefølgen er alltid den samme: midlertidig oppholdstillatelse → permanent oppholdstillatelse → statsborgerskap. En oppholdstillatelse gir rett til å bo i Norge, men bare statsborgerskap gir norsk pass og stemmerett ved stortingsvalg.
Hvor søker du?
Alt om opphold finner du på udi.no: der fyller du inn informasjon om deg selv, får tilpasset veiledning og leverer søknader digitalt. Siden finnes på norsk og engelsk. Skatteetaten har skatt, Nav har trygd; oppholdssaker er alltid UDI.
Husk
- En innvandrer er en person som er født i utlandet, men som bor i Norge. Innvandrere i Norge har forskjellig oppholdstillatelse og forskjellige rettigheter.
- Innbyggere fra EU/EØS-land kan jobbe i Norge uten å søke om oppholdstillatelse, men de må registrere seg hos politiet. Det gjøres digitalt. Regelen gjelder hele EU/EØS.
- Overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) kommer til Norge etter avtale med UNHCR (FN), og de får en midlertidig oppholdstillatelse når de kommer til landet.
- Asyl kan den få som er individuelt forfulgt i hjemlandet på grunn av rase (etnisitet), religion, nasjonalitet, seksuell legning eller politisk arbeid. Asylsøkere kommer selv til Norge og søker om asyl; de kan få avslag eller innvilget asyl/opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. UDI behandler søknaden.
- Familiemedlemmer til personer med oppholdstillatelse i Norge kan søke om familiegjenforening.
- Flyktninger kalles til daglig både de som har fått innvilget asyl/opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, og overføringsflyktningene.
- De 3 eller 5 første årene i Norge får man en midlertidig oppholdstillatelse, som regel må den fornyes hvert år.
- Etter 3 eller 5 år kan man søke om permanent oppholdstillatelse. Krav fra 1. september 2025 (18–67 år): bestått norskprøve muntlig A2 og bestått samfunnskunnskapsprøve, og at du har forsørget deg selv de siste 12 månedene.
- Etter 6, 7 eller 8 år kan man søke om norsk statsborgerskap: norskprøve muntlig B1 og bestått statsborgerprøve eller samfunnskunnskapsprøve på norsk (18–67 år). Dobbelt statsborgerskap er tillatt siden 2020.
- Rekkefølgen er midlertidig oppholdstillatelse → permanent oppholdstillatelse → statsborgerskap.
- På udi.no kan du fylle inn informasjon, få tilpasset veiledning og levere søknader digitalt, på norsk og engelsk. UDI har ansvaret for oppholdssaker.
Ord og begreper (22)
- Skatteetaten
- Den statlige etaten som beregner og krever inn skatt.
- Stortinget
- Norges nasjonalforsamling med 169 representanter valgt for 4 år. Stortinget vedtar lover og statsbudsjett og kontrollerer regjeringen.
- Nav
- Arbeids- og velferdsetaten, som hjelper folk med arbeid og utbetaler trygd og stønader.
- oppholdstillatelse
- Tillatelse fra UDI til å bo i Norge. Den avgjør blant annet hvilket tilbud om norskopplæring du får.
- norskprøve
- Prøven som avslutter norskopplæringen og dokumenterer hvilket nivå (A1–B2) du har nådd.
- midlertidig kollektiv beskyttelse
- Oppholdstillatelse gitt til en hel gruppe, som ukrainere etter 2022. Gir rett, men ikke plikt, til norskopplæring i 1 år, og gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
- introduksjonsprogrammet
- Kommunens program for nyankomne flyktninger etter integreringsloven: norsk, samfunnskunnskap og arbeids- eller utdanningsrettet innhold, med introduksjonsstønad. Målet er jobb eller utdanning.
- flyktning
- Til daglig: en som har fått innvilget asyl eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, eller en overføringsflyktning.
- innvandrer
- En person som er født i utlandet, men som bor i Norge. Handler om eget fødested, ikke foreldrenes.
- EU/EØS
- Den europeiske union og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Innbyggere derfra kan jobbe i Norge uten oppholdstillatelse, men må registrere seg hos politiet.
- overføringsflyktning (kvoteflyktning)
- Flyktning som kommer til Norge etter avtale med UNHCR (FN) og får midlertidig oppholdstillatelse ved ankomst.
- asyl
- Beskyttelse i Norge for den som er individuelt forfulgt i hjemlandet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, seksuell legning eller politisk arbeid.
- asylsøker
- En som kommer selv til Norge og søker om asyl (asyl + søker). UDI gir avslag eller innvilger asyl/opphold.
- sterke menneskelige hensyn
- Grunn til å få opphold selv om man ikke får asyl, for eksempel alvorlig sykdom eller hensyn til barn.
- familiegjenforening
- Retten for familiemedlemmer til en person med oppholdstillatelse i Norge til å søke om opphold her (familie + gjenforening). Ikke «familiestøtte» eller «familietrygd».
- midlertidig oppholdstillatelse
- Tillatelsen man får de 3 eller 5 første årene; må som regel fornyes hvert år.
- permanent oppholdstillatelse
- Tillatelse uten fornying, etter 3 år (5 for dem med beskyttelse; kollektiv beskyttelse gir ikke grunnlag for den). Krever fra 2025 bestått norskprøve muntlig A2 og samfunnskunnskapsprøve.
- statsborgerskap
- Å være borger av et land, med pass og stemmerett ved stortingsvalg. Norsk statsborgerskap kan søkes etter 6, 7 eller 8 år; dobbelt statsborgerskap tillatt siden 2020.
- UDI
- Utlendingsdirektoratet, som behandler søknader om opphold, asyl og statsborgerskap. www.udi.no.
- utlendingsloven
- Loven om utlendingers adgang til og opphold i Norge (2008).
- statsborgerloven
- Loven om hvem som kan få norsk statsborgerskap (2005).
- UNHCR
- FNs høykommissær for flyktninger. Velger ut overføringsflyktninger sammen med Norge.